Trykket i Jul på Eidskogen 1979. Skrevet av Thor Mastad.
Publisert på Vestmarkaboka 29.11.2016.
En spasertur langs riksgrensen Setskog – Billa
Det finnes neppe en riksgrense mellom to suverene nasjoner som i dagliglivet blir passert så smertefritt som grensa mellom Norge og Sverige. De seneste 25 år er det stadig lagt til rette for friere ferdsel mellom de to broderfolk. Historien forteller at det ikke alltid har vært slik. På samme måte som media forteller om krig, pass- og visumtvang mellom isolerte naboer på kartet, kjenner vi til tidligere tiders grensefeider og ufred også over riksgrensa mellom Eda og Eidskog. La oss takke for at fornuften til slutt fikk overtaket i vår del av verden, og at vi kan trafikkere den fastsatte grenselinje både til Charlottenberg og Skillingmark uten minste hinder. På samme måte kan våre naboer fra Värmland foreta gjenvisitt.
Dette var tanker som streifet da vi for en tid tilbake kom over et gammelt «Chart af 1754 over grenselinjen i Eidskog, — Solløer Annexet i Aggershuus og Nordmark Herred i Örebroh Iän», henholdsvis norsk og svensk side av grensen. Dette vakte interesse og vi mintes samtidig en interessant artikkel i «Solør Odal» for en tid tilbake. Lokalhistorikeren Hans Marius Trøseid fra Sør-Odal hadde der skrevet om grensetraktaten mellom Norge-Sverige 1751. Med utvist velvilje fikk vi del i hans kilder i tillegg til egne beskrivelser. Hvis så våre lesere har en ledig stund i romjula kan vi sammen ta en geografisk/historisk reise i vårt grensedistrikt til Eda i Värmland.
Eidskog-avsnittet av riksgrensa er en meget liten del av Norges landegrense som ialt er 2.555 km lang. Av dette grenser vi mot Sverige 1.643 km, Finland 716 km og den nordre del mot Sovjetunionen med 196 km. Vår andel av grensen blir ifølge det gamle kart ca. 66.000 N. Alen.
Først litt historie: Etter at BohusIän ble avstått til Sverige ved fredsforhandlinger i Roskilde 1658 ble grensen mellom Bohuslän og Smålenene, eller Østfold, fastsatt ved traktat 26/10 1661. Resten av grensen mot Sverige er fastsatt ved traktat av 21. september—2. oktober 1751. Vi fester oss kun til landegrensen mot Sverige, hvilket er beskrevet som en i skogen nærmere bestemt bred gate. Til å begynne med var grensen 16 alen bred. Dessuten skal det opprettes såkalte grense- eller riksrøyser. Disse kommer vi tilbake til nedenfor. I grensetraktaten med Sverige er det avtale om rydding av riksgrensa hvert 25. år.
Mot Sovjet gjelder andre former for oppmerking (stolper), og på havet gjelder allmenne folkerettslige regler.
Så tar vi fatt på vandringen fra Setskog mot Kletten øst for Billa, og finner følgende beskrivelse i grensetraktaten av 1751. (Forf.merknader i parentes.)
Grensen går over Holmsjøen (i Setskog), begge Lindbroe-Vandene, en liden siøe på Svensk Kåken på Norsk Hyne Kiernet kaldet, efter samme bek til Fiskevandet (Fisketjern) hvorudi en holm kaldet Grener Holm (nedenfor Krokfossdammen), så igienom Grener Fors til Krokfors, og så til Holmen i Store Tan Siøen (Tannsjøen) kaldet på norsl Røse-holmen (Røysholmen ved Nabben), så igienem samme siøe til Ruds- eller Leer-Vigen (Rudsviken), derifra Linea recta til det svenske merke Rødehald (Rudsengen?), siden efter den gamle skiegårds tomt til Buvands (Buåa) eller Højsetters elv (Høgseterelven) og videre igienem samme elv i syder til den sted hvor garden Haugens (Hauga) opptagne ager og egn i sådan strekning endes. Derfra går linien directe til den norske punct i mellom begge Kneggebergs-Holmene i Helge-siøen (Helgesjøen), så til den syder ende av den svenske Bleker-Kiern (Blekern), derfra til et punct ved sydre Kiørpungs Kiernet (Fjellertjern), således at de 2.de (tvende) Nordre Kiørpungs Kierns Sættre (?) som nu af de norske possideres (eies), med deres huusbygninger samt ager og egn, på den norske side forblive, og den ødelagde sætter tomt som den norske gaard Østbøl (Åstebøl?) med svensk tilladelse forhen haver brugt på den svenske side forbliver. Derfra skal linien gåe til den nordre side af Åre Kiernet (Kryptjern), som den nærmest retlinig passer seg med de 2.de (tvende) foregaaende puncter. Så til Skaargård Røset, derfra over Nordre Leer Siøen (Leirsjøen) til Orre eller Ørebakken (Aurbakken), så til Abbor Kierns Røset, derfra linea recta til et punct midt imellem den norske Lange-Gropens ende (Lina) i Wrangs-Elven, og det sted hvor den svenske prætension slinie gaar over samme elv imellem Qvist på Magnor-Rast og den svenske Linne (Lina) eller Langegrop, samt fra denne punct linea recta (rett linje) til den svenske Klovsten (Klopp?) i Bil-Elven.
Da de svenske bønder på Morast formedelst denne linie fra Åre-Kiernet til Wrangs-Elven kommer til at miste en omtvistet skoug (skog) Kiøbe- eller Leersiøe Skougen kal det (Leirsjøskogen), hvilket de af norske folk, for lang tid siden have tilhandlet sig, saa er herved betinget og for ret befundet, at bemeldte bønder af vedkommende norske skal godgiøres og tilbagelevere kiøbe summen som er otte og tresindstyve (68) rigsdaler dansk courant (valuta) efter den verdi som skougen var udi 1664, da svenske bønder tilkiøbte sig denne skoug, hvilke penge skal betales, naar linien sammesteds bliver redresseret.
Fra den svenske Klovsteen i BilElven skal linien gåe directe til det svenske merke Storøen i Udgaards Siøen . . .
Herifra slutter vi vår vandring i grensegaten for retur til Eidskog. Vi hadde nå kommet et godt stykke inn i daværende Winger kommune. Fra utgangspunktet kan vi se på en av de første og den siste grenserøys innen Eidskogs grenser. Fra Røysholem i Tannsjøen med røys nr. 54 til Billa med nr. 69 har vi alt 16 grenserøyser. Alle har solid oppmuret gråstein og innhogne initialer. I rekken kan vi registrere Fredsmonumentet ved Magnor—Eda som en konge blant de mange små røyser. Dette hører naturligvis ikke med blant traktatbestemte røyser, men ble reist i august 1914 som minne om langvarig fred mellom Sverige og Norge. Hver grenserøys har i forhold til naturlig terreng fastlagte punkter en senterstein, nøyaktig beskrevet i avtalen.
På forannevnte kart finnes disse beskrivelser innfeldt. Til eksempel kan hitsettes avskrift av den geografisk bestemte plass for grenserøys nr. 55 ved Rudsviken i Tannsjøen: XCVIII -55 Leer — eller Rudsvigs Røsset som staaer nærved Siøebredden og en liden beks udløb og har i grunden en stor jordsat Steen hvorpaa Visningslinierne ere indhugne. Udliggeren staaer 119 alen østenfor Røsset.»
Vi fortsetter forbi samtlige og stopper ved grenserøys 67 ved Fredsmonumentet. I papirene har denne navnet Kongsvey Røsset, og bærer nærmere bestemte bokstaver og tall, alt innhogget i toppsteinen. Til slutt skal vi beskrive røys 69 ved Billa: «CXV — 69 Billa Røsset ved Klofsteenen i Billa. Dette er Byt på Stokken tæt ved den østre Elv Bredde 9 al. fra Klof Steenen. I grunden av røsset lagdes paa Broen en Steen Hælde hvorpaa Visning Linierne med bogstaverne N:O:I:N: indhuggedes. Den sydvestre udligger staar på andre siden af Elven 152 og den nord vestre 35 al. fra Røsset . . .»
Vi kjenner til at oberst Johan Mauritz Klinckowstrøm var den svenske grensekommisær som ferdes i grensebygda fra 1750 og utover. På samme måte var generalmajor Johan Mangelsen tilsatt for å ivareta de dansk-norske interesser. Sistnevntes far skal ha vært kommandant på Kongsvinger festning. Selv om vi kjenner til at Magnor bro lå ved Eda og Morastseter ligger i Norge, kan det være tegn som tyder på at riksgrensen ikke alltid har gått slik avtalen foran sier. Røskjølen ved Lindkjølen gir mistanke om grenserøyser. På folkemunne sies det at riksgrensen ved tidligere Vestmarka tollstasjon, mellom røys 56-57 har fått sin merkelige rettvinklede krok i elva etter en husdyr-(sau)handel mellom grensebønder en gang i tida.
Grensen, slik vi kjenner den i dag har vist klart skille etter 1751, men før den tid leser vi om «irring og tvistigheder mellom begge siders undersaatter, udi hvilke øvrighed og riger lettelig kunde blive indviklede».
Aldri har vel riksgrensen mellom Sverige og Norge betydd klarere skille mellom liv og død for mange enn under siste krig. Skal vi stoppe opp å tenke på dette når vi de kommende dager besøker våre naboer i Sverige, uten den minste hindring på vegen og grenseovergangene.
Kommentarer kan sendes til redaksjon@vestmarka.info.