Trykket i Jul på Eidskogen 1979. Skrevet av Gunnar Sørbye.
Publisert på Vestmarkaboka 29.11.2016.
ET KORT, PERSONLIG TILBAKEBLIKK MED SPREDTE TREKK FRA MIN TID SOM UNG LÆRER I EIDSKOG
Lærer Gunnar Sørby er født 1903 i Elverum, og kom til Eidskog i 1928. Han har undervist ved følgende skoler i bygda: Enderud, Holseter, Skotterud, Skjælåen, Magnor og var sist rektor ved Framhaldsskolen, Skotterud. Framhaldsskolen ble nedlagt 1973, samme år som Sørby gikk av med pensjon.
Gunnar Sørby kjenner bygda vår bedre enn de fleste. Som et kuriosum kan nevnes at Sørby i sin lærertid i Eidskog ikke har skoftet en eneste skoledag grunnet sykdom. En slik helse er ikke alle forunt. Sørby har hatt spredte vikariater helt til det siste.
De av oss som gikk ut av lærerskolen i midten av 1920-årene, hadde liten sjanse til å komme over i skolearbeid i første omgang. De seks lærerskolene vi hadde her i landet, kjørte for fullt, og ledigheten ble stor. Å søke en post var så å si nytteløst.
Verden hadde gjennomlevet en blodig krig. Etter en jobbetid med god fortjeneste, satte nedgangstiden inn vinteren 1920. Litt etter hvert fikk en merke dette i skolen. Men det er en annen historie og skal ikke omtales her.
Eidskog hadde på den tid sier og skriver 19 skolekretser. Hver krets hadde sin valgte kretsformann som sammen med tilsynsutvalget var skolens nærmeste kontakt.
Ved bistand av en skolekamerat som had’de I års permisjon for videreutdanning, havnet jeg i Eidsskog. Nærmere bestemt i Enderud krets. Noe jeg aldri har angret på.
Jeg må si at jeg ble gledelig overrasket over den gode standard ved Enderud 2-delte skole. Sammenligningsgrunnlag: Tidligere vikarjobb i Elverum og Lillestrøm. Noen overflod av hjelpemidler var det selvsagt ikke. Men det holdt fint. Dessuten var «det levende ord» det helt store i denne tiden. I skoleskapet lå en trykksak som vakte interesse: «Skoleplan for Eidskog folkeskoler».
Det viste seg å være et meget hendig hefte på 52 sider. Planen var til det ytterste nøyaktig og opplysende. Den inneholdt alt hva en ung lærer ønsket å vite om folkeskolen i Eidskog. En mesterlig pedagogisk publikasjon.
Formann i den første tiden var Brede Stangnes, og deretter kom Hans Dahl. Begge to var markante skikkelser, interesserte som de var for skolens framgang.
Eidskog hadde framhaldsskole fra 1903. I midten av 1920-årene ble ny, ruvende skolebygning reist. Et stort, økonomisk løft i nedgangstid. Framhaldsskolen har stått høyt i anseelse i bygda, og den er blitt godt vernet av kommunale myndigheter.
To ganger i året var det kombinert skolestyre- og lærermøte. Møtested var herredstyresalen i Herredshuset. Her møttes da skolestyret med lærerpersonalet fra hele bygda. Det var på mange måter hyggelige møter. Disse var helt åpne. Saker fra kretsene ble tatt opp, og hver som følte seg kallet, kunne delta i ordskiftet. Det var ikke til å unngå at det kunne oppstå pussige situasjoner. Et par muntre hendelser vil en gjerne ta med her. Dette sagt uten forkleinelse for de opptredende. De var respektable, staute norske borgere i offentlige verv.
En gang gjaldt det innkjøp av komfyr til en lærerleilighet. Kretsformannen anbefalte kjøpet på det beste. Men kanskje hans kjennskap til fremmedord ikke var hans sterke side: «Nå har vi fått en ung og trivelig lærer. Nå skal’n gifte seg. Omnen ryker verre enn smiubelgen hans Iver smed. Får vi ikke dette i orden, blir det rene koas». Da spratt en annen delegat opp. «Jeg kjenner litt til komfyrer som ryker. Vi må redde lærer’n fra å få ei surøgd, umulig kjerring. Jeg stemmer for». Komfyren ble innkjøpt enstemmig.
En historie noe utenom det vanlige, hendte noe senere. Hans Dahl var forresten formann den gangen. Det var ikke alltid det ble brukt høvisk språkbruk eller parlamentariske uttrykk. Ved en skole i bygda var det kommet en kjelke i veien da det skulle startes opp etter juleferien. Følgende brev ble referert fra en familiefar:
Hr. Skolestyreformann.
I går morges fikk vi beskjed om at skolen skulle begynne i dag. I går kveld kom det kontraordre om at det ingen skole skal bli. Hva betyr dette? Er Eidskog skolestyre blitt et galehus? Svar innen 24 timer!
N.N.
Red. har tillatt seg å klippe følgende fra den nevnte «Skoleplan for Eidskog folkeskoler» (1927) :
Klasser og veketall.
Kretsens navn Antall klasser i Antall veker i
små- stor- små- stor-
skolen skolen skolen skolen
- Matrand ………………….. 3 2 40 36
- Skotterud ………………… 3 4 40 72
- Gaustad …………………… 3 4 40 72
- Nevjen …………………….. 3 2 40 36
- Finsrud …………………… 1 1 18 18
- Enderud …………………. Udelt (18) 18
- Brata ………………………. 1 1 18 18
- Eidsbru ………………….. 2 2 36 36
- Holsæter ………………… 1 2 12 28
- Buholtet …………………. 1 1 15 15
- Fjeld ……………………….. 1 2 12 28
- Tollefsbøl ……………….. 2 2 36 36
- Gransbråten …………… 1 2 12 28
- Harstad……………………. 1 2 36 36
- Grusjø …………………….. 1 2 12 28
- Fjeldskogen ……………. Udelt (18) 18
- Bolfoss ……………………. 1 1 10 12
- Sjælåa …………………….. 1 1 10 12
- Fjeldbu ……………………
Instruks for lærerne.
- Læreren skal ved den undervisning han gir, og ved gjennomføringa av bestemmelsene for skolen om tukt og orden gjøre sitt for opdra barna som kristne og som lemmer av det norske statssamfund, og han skal gjennom hele skolen stile mot det mål som loven har fastsatt for skolen.
- Han må sette sig godt inn i de bestemmelser som gjelder for yrket hans, og han må alltid følge de planer og instrukser som er vedtatt for skolen.
- Læreren må selv alltid være presis. Han bør også se etter at barna møter til rett tid, at de er rene og ordentlig klædd, at de har med de bøker og skolesaker som de har bruk for, at de lærer leksene sine og utfører skriftlig heimearbeid ordentlig og til bestemt tid.
Undervisningstia m.m.
- Skolen begynner og slutter hver dag med bønn og salmesang eller en av delene.
- Hver undervisningstime er 45 minutter. Mellom 3. og 4. time skal det være en fritid på 15— 45 minutter. Mellom de andre timene 10 minutter.
Tukt.
1a Barn som ikke opfører sig tilfredsstillende, skal læreren advare og formane. Hjelper ikke advarsel og formaning, skal han melde det til barnas foreldre eller forsørgere.
- Finner læreren en enkelt gang at straff på kroppen er nødvendig, bruker han ris. Læreren må i tilfelle alltid sørge for at det blir gått fram etter 74 i skoleloven.
- Ingen arbeidsgiver må beskjeftige et barn således at det hemmer barnet i dets skolearbeid. (Skolelovens 16.)
- Dersom vedkommende forsørger er så dårlig økonomisk stillet, eller steller sig så dårlig at det hindrer barnet hans i å søke folkeskolen regelmessig, skal en melde dette til skolestyret. 17, 61 og 62.)
Fra det standardiserte vitnemålet :
Merknad. Karakterene er: særdeles godt (sg), meget godt (mg), godt (g), antagelig (an) og uantagelig (ut).
Kommentarer kan sendes til redaksjon@vestmarka.info.