Trykket i Jul i Eidskog 1980. Skrevet av Thor Mastad.
Publisert på Vestmarkaboka 13.01.2017.
Følgende dikt er skrevet av Anders Aastebøl i 1934 hvor han beskriver livet på sagbruket ved Verpet, Tannsjøen, som nå har vært nedlagt og ubrukt i en mannsalder. Hit dro et mannskap med kjente eidskoginger, uten veg av nåtidens standard, oppover om Almenningen til Langsrud og videre de mange km til Verpet. De levde sitt liv i en trang brakke på tettpakkede sengebrisker, og hvor maten ble servert hvor plassen tillot. Vi lar Anders selv fortelle:
Melodi: På Sørlandsbanen nu frembryter.
På østre Almeng’ skogen Herr Nilsson har en sag,
Dit drar den 3. januar et livat arbeidslag.
Jon Lien han er fører, – og ‘n Nils han er med sjøl,
vi innom var hos «gubben», fikk drammer og litt øl.
Så stevner vi mot vester, – han Jon tar ikke feil,
Herr Taugbøls store «REO», den går for fulle seil,
På Langevannet der måtte vi ta skogen fatt,
Han Jon må dra tilbake, – vi sa ‘e ham god-natt.
Vår vandring den går langsomt, men omsider kom vi frem.
Vi øyner her en bolig som nu skal bli vårt hjem.
Vi får oss litt i livet, og reder så vår seng,
så sover vi og drømmer om saging og om peng.
Det hengår noen dager før vi er rett i sving,
for der må repareres nærsagt på alle ting,
men når som alt er ordnet, på Nilssons gamle sag,
vi skjærer tju-fem, ja tretti, alt på en enda dag.
Han Klaus er maskinmester, han Anton triller spon.
Han Arvid tuller tømmer, – han Syver kapper hon.
Han Karl han sjauer planker, – han Konrad hjelper te’,
iblandt så bar han planker, – iblandt så bar han ved.
Han Albert han drar bakhon, sjauing vil han ikke ha.
Han sier at i ryggen, han ei er riktig bra.
Han Einar han noterer hver stokk som kommer fram,
og hvis det er påkrevet han henter’n Nils en dram.
Han Lars og’N Ola/ kanter, – ja dom skraper barken tå,
– den der var rett så dårlig, men skitt vi lar den gå.
Han Kåre og’n Anders kløvde stokken ut i to,
– når Nilsson fikk se planken da smusle han og lo.
Ja, snakk de ei om kvinner, det ser så sjelden vi.
Det er jo bare hvergang ho – – – (?) drar forbi.
Ho søker ned mot bygden, hen til sin lille venn,
og ni på mandags-morgen, ho drar mot vest igjen.
Når sagingen er ferdig, da vi sier vi er klar,
da pakker vi vår ryggsekk og bort vi herfra drar.
Vi har det med å streife om fra sted til sted,
og hvis du er en sager, så veit du nok beskjed.
Hvis de nu vil vite hvem som visen diktet har,
så er han blott en sagar som engang ved Verpet var.
Det flyter i hans årer en dråpe rallarblod.
Han sang så mange viser som aldri de forstog.
NB. De nevnte personer er i rekkefølge som nevnt: Jon Lia, Nils Nilsson, Taugbøl, Klaus Rambøl, Anton Evensen, Arvid J Rambøl, Syver Bjørneby, Karl I Skjærneset, Konrad Langsrud, Albert Johansen Rudsviken, Einar Evensen, Lars Gaustad, Olaf Arnesen Gaustad, Kåre Repseth, Anders Aastebøl.
Kommentarer kan sendes til redaksjon@vestmarka.info.