Trykket i Jul i Eidskog 1984. Skrevet av Bjørn Olav Andersen.
Publisert på Vestmarkaboka 30.01.2017.
Ved nyttårsskifte sluttet Helge Tuhus som organist i Vestmarka kirke etter 47 års trofast tjeneste. Det ble en lang virketid på orgelkrakken, og flere generasjoner har han på den måten møtt både i glede og sorg.
Det var rart å ta avskjed med ham som vår faste organist, men vi forstod også godt at han ønsket å gi seg nå når alderen er kommet bra over vanlig pensjonstid. I alle disse årene har det vært betryggende å ha hatt en slik organist som har gått med iver og ansvarsfølelse inn for sin tjeneste.
Jeg vet at han ikke vil at det skal gjøres for stor blest om hans virke, men jeg kan ikke la være på vegne av menigheten på denne måten få takke igjen for en helhjertet innsats.
Når Jul i Eidskog skulle utgis i år også, fant jeg ut at det måtte være fint å få et lite intervju med ham, og få satt ned på papiret noen tilbakeblikk.
Jeg møtte opp en høstettermidag for å møte mitt intervjuobjekt, og ble som alltid ønsket varmt velkommen av Helge og Menny.
Det er greit å begynne med begynnelsen. Og den var for Tuhus på Skotterud. Her vokste han opp; men allerede i yngre år kom han til Vestmarka.
«Hvordan hadde det seg at du kom til å bli organist i Vestmarka kirke?»
«Kan du ta noen gudstjenester for meg,» var Arvid Nilssens spørsmål til meg en gang han var opprådd for spilling, sier Tuhus.
Og med det var det gjort forstår jeg. Den eldre generasjonen husker godt Nilssen, gammellæreren, som betydde så mye for skolen og lokalmiljøet på Vestmarka i så mange år. Nilssen måtte hjelpe til med spilling etter at frk. Bækkelund sluttet. Men Nilssens forespørsel til Tuhus om hjelp av og til ble til nesten 50 år. Tuhus hadde ikke drømt om at det skulle bli så lenge, men slik har det altså gått.
Bare kort tid etter at han kom til Vestmarka ble han «fanget inn». Men det var ikke uten grunn. Musikk og sang har vært hans store interesse hele livet, og flere instrumenter har han traktert. Selvlært har han vært, men når følelsen for musikk og lysten er til stede kan mye gjøres.
Interessant var det å høre av ham at hans mor antydet allerede da han var unggutt noe om organistgjerningen. Hun så evnen til musikkutfoldelse, men håpet at han ikke skulle spille hvor som helst. I tilfelle kunne hun godt tenke seg at han kom til å spille i kirken. Og slik ble det jo.
«Seks timer er all min pianoundervisning,» sier Tuhus. Det var riktignok ingen hvem som helst som var pianolæreren, Erling Westher, som har hjulpet fram mange kjente pianister. Hadde han fortsatt (for tilbudet var der), hadde vi kanskje ikke fått ha Tuhus som organist hos oss.
Lønnen de første årene var ikke noe å bli rik på, 150 kr. i året. Senere ble den rimeligvis forhøyet, men det kan nok trygt sies at den aldri har vært stor. Etter noen år ble han også formelt innsatt i tjenesten, med utnevnelsesbrev fra biskop Kristian Schjelderup.
Orgelet han «overtok» var fra 1894 og hadde 5 stemmer. Det kostet i sin tid 1.680 kroner, og var bygget av firmaet Olsen og Jørgensen, Oslo. Og det heter at av pengene som ble til overs etter at orgelet var betalt, var kr. 1,90, som det, uvisst av hvilken grunn, ble kjøpt naftalin for. Orgelmekanikken ble etter hvert dårlig, og det hendte at kirketjeneren måtte inn i orgelet å «reparere», for at man skulle kunne fortsette. Noen andre som ikke skulle inn i orgelet forårsaket en gang mislyd i en av pipene, nemlig mus.
Det var enighet om at det var behov for et nytt orgel. Ved hjelp av budsjettmidler og store private gaver ble det mulig å virkeliggjøre planene. 110.000 kroner kom det nye orgelet på. Det er bygget av Norsk Orgel-Harmoniumfabrukk A-S, og har 16 stemmer. Februar 1969 var innvielsesfesten, som ble en stor begivenhet i menigheten, med besøk bl.a. av domorganist Ragnar Røgeberg. Det ble et helt annet orgel å spille på, og vi regner med å ha glede av det i mange, mange år ennå.
– Vikartjeneste av og til ble til nesten 50 år. Jeg spør Tuhus om det noen gang var tungt å gå til arbeidet. Jeg forstår på ham at det har det vært noen ganger. Men som han sier ble han nærmest inngrodd i det, og at det ble litt av livet hans. Hvis man ikke er glad i å spille, gjorde man ikke slik, sier han. Og tiden har gått fort.
En del ferie og fritid har blitt brukt i tjenesten. Og det har, forstår jeg, blitt noe av den forsakelsen ikke bare han, men også familien ellers har måttet ta.
Gleden over musikk har vært mye av drivkraften for ham. Han liker å lytte til musikk, også. Og de store klassikerne er yndlingskomponistene, med Bach og Mozart i spissen.
«Gjennom alle disse årene har du spilt mange salmer. Er det noen spesielle du vil fremheve?»
«Det er mange som er fine. Jeg tenker spesielt på én nå, som jeg liker godt, både hva angår melodi og tekst. Og det er «Konge er du visst Herre Jesus Krist . .» (Landstad nr. 78).»
Jeg er helt enig med Tuhus at det er en god salme; som fortsetter slik: «Om du bærer tornekronen eller lyser høyt fra tronen, Herre Jesus Krist, Konge er du visst!»
For øvrig er det mange salmer i Salmer -73 som han synes godt om. Det er salmesangen som skal lyde sterkt i kirken. Orgelet skal ikke dominere. Og det er den enkelte søndag og tekstene som innbyr til hvordan man skal bruke orgelet, sier han.
«Du har opplevd både gammel og ny liturgi. Hvordan liker du den nye?»
«Man venner seg til det nye også. Jeg syns at den nye er bra.»
«Du har holdt ut» med mange prester, klokkere og kirketjenere, og har sikkert mange historier å fortelle fra disse årene. Og mye hyggelig har det vært, skjønner jeg. Ofte ble det en kort passiar i prestesakristiet etter endt dyst. En historie har du på lager?»
«Det var etter en langfredagsgudstjeneste at sokneprest Rongved sa til meg at i dag spilte du rent for sakte. Jeg mente da at dagen ikke akkurat innbød til noen valsetakt. Hvorpå Rongved repliserte raskt, med smilet like på lur: Skjønner du ikke; vi har ikke tid til å sitte og høre på deg hele dagen.»
«En god del kirkelige handlinger og høytider har du deltatt i. Er det en høytid du er spesielt glad i?»
«Det må være julaftengudstjenesten. Med den gode stemningen og oppslutningen.»
Ja, jeg er enig i at det er fest å samles til julaftengudstjenesten.
Av store begivenheter vil Tuhus trekke fram innvielsen av det nye orgelet, og kirkens 100 års jubileum i oktober i fjor. For oss som fikk være med på dette er det gode minner å ta med seg.
Jeg vil også få sagt, at vi var veldig glade for at du fikk være med og oppleve 100-års jubileet som aktiv organist.
Det har nok vært strevsomme dager inne iblant, kanskje ikke minst i den siste tiden; årene gjør vel sitt. Og Tuhus syns at det var godt å få fri. Men jeg skjønner at han ser tilbake på tiden med glede. Det har betydd mye for hans liv.
Nå er det godt å være med i kirken som «vanlig» kirkegjenger. Det er sikkert bra å få lytte til budskapet, oppleve fellesskapet, være med i salmesangen, og få slippe noe av ansvaret med gudstjenesten. Vi gleder oss over å se deg nå som kirkegjenger.
Om ikke mange dager skal vi på nytt feire julen og få høre juleevangeliet som du selv sier du gleder deg over.
Med din tjeneste som organist har du vært med på å støtte opp under dette glade budskapet om Frelseren som kom til vår jord for vår skyld.
Jeg takker for samtalen. Og ønsker deg og din familie en riktig gledelig julehøytid og alt godt i dagene fremover! Bjørn Olav Andersen.
Kommentarer kan sendes til redaksjon@vestmarka.info.