Trykket i Jul i Eidskog 1984. Skrevet av Svein Hjerpset.
Publisert på Vestmarkaboka 16.02.2017.
Til det gamle lokalet går tankene i dag,
reist av idretts-, ungdoms- og skytterlag,
var et halvsekel Vestmarkas samlingssted
på høytidsdager for frihet og fred.
Våre fornedre satset så fremsynt og friskt
på et formålstjenlig hus, fra først til sist.
Av skjemaer og papirer et minimum,
huset de tuftet på sunt bondevetts grunn.
Til lokalet knytter seg mange slags minner,
de gode huskes best, mens andre forsvinner.
Mange års besøk av stumfilm med striper
under krigen ble avløst av egen fremviser.
Et lyspunkt ble kinoen med fast repertoar
de åra det forbud og blendingsgardin var.
Og der møttes ungdom, – ja, eldre med,
til lagsarbeid, – og nyttårsvake med kabaré,
der amatører slo til og fortjente applausen
som runget gjennom salen i pausen.
Til lørdagsdansen kom folk langveies
til rytmer av «Hench» og «The Funny Players».
Vemodig var det, om tæret av tidens tann,
en mainatt lokalet ble herjet av brann.
Parolen den lød: Vestmarkinger i hver en grend,
enes nå om hvor det nye skal ligge hen!
En gnist av håp tentes etter flammenes rov
om et Samfunnshus bygd etter normer og lov
med tilfluktsrom og Riksteaterscene,
åpent for alle, — og alle betjene.
Men å bygge så stort er litt av et løft,
å drive det er ikke mindre tøft.
Skolens kjellersal ble lenge møtestedet
til nytte og hygge, i sorg og i glede.
Komitéer la planer i medgang og kriser
mot byråkrati og stigende priser.
I 76 vedtok Vellet at all Uår energi
skulle vies en løsning i kommunal regi,
av Stui kalt Eidskog-varianten, der utleie og hyre
ordnes gjennom andelslagets styre.
Vi drømte nok engang om å eie det selv,
en annen drøm ble oppfylt: Ingen tyngende gjeld!
Her har vi i samarbeid med dyktige arkitekter
fått plass til idretts- og kulturaktiviteter,
et Samfunnshus etter tidens krav
som ingen nå tviler på behov og nytte av.
Til felles nytte er det nye varmeopplegg
med barnepark og skole vegg i vegg.
Til medlemsfester med god takt og tone
ønskes velkommen til utflyttere og fastboende.
Om taket ble skrått, må det ikke hindre
at det alltid er høyt under taket inne!
Vi takk vil dem som har gjort dette mulig,
kommune og banker, og ikke minst STUI,
håndverkere og byggmester med sine karer,
dugnadsfolka og hver andelshaver
i hus og hytter,
og ellers alle som har vist at det nytter.
Kommentarer kan sendes til redaksjon@vestmarka.info.