Trykket i Jul i Eidskog 1983. Skrevet av Bjørn Olav Andersen.
Publisert på Vestmarkaboka 28.01.2017.
I kongelig tjeneste
I et trivelig hjem på Vestmarka bor Ellen og Kåre Løvlund. En novemberdag møter jeg opp hos dem for et lite intervju til Jul i Eidskog. Både for spørreren og dem er intervju noe uvant, men det hele blir en hyggelig prat om før og nå.
For mange i Eidskog er de godt kjente. Ellen er født på Magnor, og har ellers bodd en del år på Vestmarka. Her ble det arbeid med forskjellige husposter. Badet, som tidligere var i drift, har vært én av hennes arbeidsplasser. Tjeneste har hun også hatt på Ødegården og Nystuen.
Kåre er opprinnelig fra Vang på Hedmarken. Uvant var det å komme fra det åpne jordbmksdistriktet til skogsbygda, men jeg forstår at han har likt seg godt her. Det var gårdsarbeid som ble hans virke, hos Hans Rambøl på Nystuen, fra høsten 1950. Den gangen var det en helt annen trafikk på Vestmarka. Med adskillig flere familiemedlemmer rundt omkring på gårdene, og med liv og røre i sentrum. Enda mer enn i dag var butikken et samlingssted, der unge og gamle traff hverandre og pratet om løst og fast. Noen år, forteller Kåre, stod han utenfor Samvirkelaget og solgte grønnsaker fra Nystuen.
I dag sitter Kåre og Ellen i sitt hjem som de i de siste årene har pusset opp og stelt rundt. Med lyst og anlegg for blomster og beplantning har de fått pene omgivelser rundt seg. I noen år arbeidet Kåre som gartner for kommunen. I det arbeidet, som han hadde lang erfaring ifra, følte han seg hjemme i. Vakre roser og blomster trivdes etter hans stell.
Nå tar de det litt roligere begge to, men når man som dem har arbeidslyst er det alltid noe å henge fingrene i. Og blant dem som har nytt godt av deres hjelp er Vestmarka-kapellanen.
De har mange ting å berette om. Fra årene i Eidskog og utenfor bygda. En tid som særskilt er rik på minner er deres mange arbeidsår på Skaugum.
Det begynte med en søknad på en annonse i Nationen, som Kåre sendte i 1956. Det ble positivt svar, og turen gikk fra Vestmarka til Asker. Noen få år etterpå ble det også jobb der for Ellen. Jeg forstår at disse årene fikk bety mye for dem, etter alle de gode minnene de beretter om.
I 1956 var Skaugum bolig for daværende kronprins Olav. Stedet var gitt til Olav og Märtha i blyllupsgave i 1929 av grev Wedel Jarlsberg. Kronprinsesse Märtha døde i 1954, og fra da av var kronprins Olav alene om eiendommen.
Kong Haakon VII døde i 1957, og Olav ble kong Olav V og måtte flytte til Slottet. I flere år var Skaugum bare et sted som de kongelige besøkte av og til. Men driften måtte holdes igang både ute og inne, så arbeidsfolket hadde nok å drive på med.
Forandring ble det i 1968 da kronprins Harald ble gift, og han og kronprinsesse Sonja fikk Skaugum av kong Olav, og flyttet inn der samme året. Da ung-folket kom inn ble det igjen mer trivsel på gården. Senere kom Märtha Louise og Haakon Magnus til og ga enda mer liv til stedet.
Helt fram til høsten 1976 bodde og arbeidet Kåre og Ellen i parken og gartneriet. En lang tjeneste i hyggelige og pene omgivelser.
I den første tiden var det flere som jobbet med parken, drivhusene og utearealet for grønnsakene. Bl.a. druer ble dyrket i drivhuset. Stor eplehøst fikk man hvert år. Og Ellen forteller om nettopp det. Hun var med på å sortere og pakke dem. Og det skulle være av beste kvalitet, for så og sendes til Gartnerhallen. Jeg forstår på henne at det var et givende arbeid – å få levere all den flotte frukten.
Etter at kronprinsparet kom dit, ble det en del omlegging av driften og forandring på parken. Drivhusene ble leid bort, frukthagen nedlagt og jorda ble overtatt av gårdsbruket. Men et stykke ble benyttet til kjøkkenhage. Og her ble hennes viktigste arbeidsplass, forteller Ellen. Mange slags grønnsaker ble dyrket, også bær av forskjellige slag. Blant annet alpebær som ble høstet helt til oktober måned, var veldig populære. Og stadig kom bestillinger fra kjøkkenet om forskjellige slags grønnsaker, som skulle benyttes i husholdningen. Det var ikke nok å så en gang i året. I hele sesongen skulle feltet holdes oppe, med stadig nye og friske grønnsaker.
Ellen forteller om Märtha Louise og Haakon Magnus og deres interesse for grønnsakene. De fikk- lære seg til å stelle med dem. A plante løk var visst det likeste. Ellen satte pris på kontakten med dem, og jeg skjønner at det var gjensidig.
På Skaugum drives det et stort gårdsbruk. Med ca. 2 tusen høner, ca. 35 melkekyr, og en del ungdyr. I starten da de kom dit var det også flere hester på gården. Det ble det slutt med før de dro derifra.
Parken er et kapittel for seg. Et flott anlegg, som krevde mye stell for å kunne holdes i den beste stand. Her var frem for alt Kåres arbeidsplass. Mange mål med gressplen skulle klippes jevnlig, og hekker og blomsterrabatter måtte være i orden. Sommerblomstene skulle vare hele sommeren, først løk og deretter et par plantinger. I de siste fem årene var de for det meste alene om arbeidet i parken, men litt ekstrahjelp måtte til ved visse anledninger. De forteller at det var trivelige dager i arbeidsfellesskapet med alle på eiendommen.
Roser av mange sorter prydet hagen, og det er ikke få roser jeg har klippet, forteller Kåre. Og det var ikke fritt for at det ble såre hender.
Arbeidet på Skaugum ble noe annet enn et vanlig arbeid for dem, det ble en fulltids tjeneste. Med stor arbeidsglede ønsket de å gjøre sitt beste. Takknemlig er de for årene på Skaugum, og takknemlighet møtte de fra arbeidsgiverne. Kontakten med kronprinsfamilien opprettholdes fortsatt, med hyggelige hilsener, bl.a. til jul.
Kåre og Ellen har ros å gi til kongefamilien, som de syntes tok godt hånd om arbeidsfolkene sine. Og de var på bølgelengde med de ansatte, og slo av en hyggelig prat når man traff hverandre.
Julen var også på Skaugum en travel tid. Med mange forberedelser. Lille julaften ble det holdt en liten tilstelning for de ansatte, hvor det vanket en julehilsen til hver.
Like før jul, hendte det i flere år at mange blomsterhilsener skulle sendes ut til kongens kjente. I drivhuset stod blomstergruppene på rekke og rad. Kl. 17.00 den ene dagen kom kong Olav ned og satte kort på hver gruppe. Disse turene hvor man kjørte rundt i byen og utenfor Oslo, husker Kåre veldig godt. I den hektiske førjulstrafikken var det vanskelig med parkering, så det ble i alt mange km som ble tilbakelagt til fots for å rekke innom alle som skulle ha.
Om sommeren ble det arrangert biltur for de ansatte til forskjellige kanter av Østlandet. Bl.a. Sankthansdagen skulle alle ha fri. En svensk skikk som kronprinsesse Märtha hadde med seg.
Ved siden av Skaugum var de også av og til med på å stelle i stand ved sommerstedene på Tjøme og Hankø.
Alle disse årene bodde Ellen og Kåre på området. Og Asker ble en kommune de satte pris på. Venner og kjente fikk de som de også nå har forbindelse med. Vestmarka-besøk fikk de innimellom. Og selv måtte de ofte hjem for å ta seg av huset. Etter alle årene på Skaugum vendte de så tilbake til Vestmarka igjen.
Tankene går, forstår jeg, ikke så rent sjelden tilbake til de rike arbeidsårene på Skaugum, hvor de hadde så mange interessante og givende oppgaver, og kunne gå inn i dem med mange krefter.
Vi er glade for at de vendte tilbake, og ønsker dem mange gode år videre her i bygda vår.
Og hjertelig takk skal dere ha for praten og for alltid åpent og gjestfritt hjem.
Kommentarer kan sendes til redaksjon@vestmarka.info.