Reisingen av Vestmarka kirke

Skrevet av N. O. Bakken, I Jul på Eidskogen 1972.
De to bildene er ikke originalt fra artikkelen. Berit Ljøner/Vidar Hansen har latt oss avfotografere de.
Artikkelen er publisert på Vestmarkaboka 11.11. 2016.


vestmarka-kirke-trolig-nybygdDet hadde i mange årtier, for ikke å si århundreder, vært et ønske blant befolkningen på Vestmarka å eie sin egen kirke. Det var naturligvis ikke liten påkjenning for folket, for de lengst borteboende mennesker sørvest mot svenskegrensen og vest mot Akershus – samt nordover på Fjellskogen – å gå den lange vegen til kirken på Matrand.
Nå i bilalderen er det ikke lett for oss å sette seg inn i hvordan de mennesker måtte slite for å komme til kirken, vinterstider i dyp snø, uten veier. Ikke var det så lett om sommeren heller å vandre etter hverandre over to mil på smale, kronglete skogsveger – ofte over lange myrstrekninger i bløyta.
Selv om vestmarkingene – og da særlig de som bodde på skogen, hadde ord på seg for å være tålmodige, så er det lett å forstå at påkjenningen med en kirkegang, 2 1/2 mil frem og like langt tilbake, kunne være hardt mange ganger.
Først etter at Vestmarka var adskilt fra hovedsognet som anneks i kirkelig henseende i 1880, kunne vestmarkingene få sitt ønske om egen kirke til å gå i oppfyllelse. I den anledning ble en komité nedsatt til å finne ut hvor kirken best kunne plasseres.
Som formann for komitéen ble prost Laurits Ottesen tilsatt. En av de som var mest begeistret for å få kirke på Vestmarka var Gulbrand Askerud og frue Dorthea. Og i den anledning tilbød de gratis tomt til kirken, samt gravplass, på betingelse av at kirken ble bygget på Finnlandsmoen. Etter besiktigelse av plassen fant dog komitéen at de måtte avslå tilbudet, da Finnlandsmoen lå altfor «avsides» til kirkeplass for Vestmarka. Etter en kort visitt til Vestgarn Jerpset, i samme ærend, dro karene til gården Brustad – og der ble de gående en lang stund å bese seg.
Brustad ble ansett sentralt nok å bygge kirke på, men det var mye berg og stein der – hvorfor det i tilfelle ville bli nødvendig med mye påfylling av jord eller grus for gravplass på østsiden.
En annen ulempe var at Brustad bestod av to gårder som begge hadde husene samlet der kirken eventuelt måtte stå.
Av de her nevnte grunner fant komitéen at det ville bli altfor kostbart, både kjøp av grunn av to eiere – samt selve byggingen på dette sted. Neste sted som ble befart var Øgarn på Rambøl – nærmere bestemt jordstykket vestenfor Rambølshaugen, der «kirken» (selehuset) fra 1122 engang stod. Men også her ble det gjort innvendinger. Eieren av eiendommen var ikke særlig villig til å gi avkall på det fine jordstykket til kirketomt og gravplass.
Av andre ble det innvendt at kirken på dette sted ble stående altfor nær svenskegrensen. I tilfelle ufred kunne svenskene med sine kanoner skyte kirken i grus – uten å behøve å overstige grensen, ble det hevdet. Endelig var det et lyst hode som nevnte at «Veslestujordet» kanskje kunne egne seg til formålet.
Stedet ble deretter befart og funnet vel egnet – også av komitéens formann.
Eiendommen ble kjøpt til omforenet pris, som både selger og kjøper var tilfreds med – heter det i beretningen.
Reisningen av kirken ble så bortsatt til kirkebygger Johnsen, som påtok seg å fullføre bygget for en pris av 19 000 kroner.
Mange penger dengang, men da var det også innbefattet alle materialer, inventar, samt maling såvel ut­ som innvendig. Unntatt var dog de grove stolpesøylene i skibet, samt mastene til tårnet, som ble gitt som gave av bønder på Ljøner. Etter hva Arvid Nilsen mener, var visstnok utsprengning av stein til grunnmur også unntatt fra anbudet.

Og dermed kunne «Veslestugutta», brødrene Ole og Karelius, forlate sin fedreneheim for godt. Begge var nylig kommet hjem fra underoffiserskolen, med hver sitt eksamenstestemonium i kofferten til å bygge sin framtid på.

vestmarken-kirke-1910_0001
Postkort: «Vestmarken-kirke 1910»

To år senere – altså 1882 – sto kirken der nybygd og høyreist – samt innviet til å spre lys blant den menighet den siden har vært et midtpunkt for. Og nå i år har Vestmarka kirke stått der i 90 år.


Kommentarer kan sendes til redaksjon@vestmarka.info.