Veianlegget Vestmarka – Akershus grense blir til

Nedenfor er gjengitt to brev som gir opplysninger om trasevalg, bygging, og opprusting av det vi i dag kjenner som fylkesveg 21.

Publisert på Vestmarkaboka 23.02.2017.


Godkjennelse av plan for veianlegget Vestmarka —Akershus grense i Eidskog. (Sak nr 81.)

Eidskog formannskap søker fylkesbidrag til veianlegg fra Vestmarka til Akershus fylkesgrense og foreslår alternativet Skjervangen— Grasmoen—Tvillingtjern som hovedforbindelse mellem Hedmark og Akershus fylker.

Overingeniøren for veivesenet uttaler:
Da planene for veiforbindelsene her ennu ikke er behandlet av centraladministrasjonen var saken først tenkt forelagt fylkestinget næste år. Da distriktenes og de til skogbruket knyttede næringers interesse i disse veianlegg er meget stor og Eidskog herredsstyre i møte 29. mai 1933 har uttalt sig om valget av hovedforbindelse og saken videre skal forelegges Akershus fylkesting, er det formentlig riktigst at den allikevel blir forelagt fylkestinget.

Den av Akershus veikontor utarbeidede fremstilling om saken med utkast til beslutning, som er mottatt idag, tillater jeg mig å vedlegge (ikke trykt).

Videre vedlegges en kartskisse over veilinjene og en oversikt over omkostningene.

Veiforbindelsen
Vestmarka (Buåen)—Aurskog er 11,9 km. lang beregnet til kr. 252 000
Vestmarka (Buåen)—Settskog er 14,6 km. lang beregnet til kr. 304 001

Felles for begge disse forbindelser er strekningen Vestmarka—Kisviken, 7,5 km., beregnet til kr. 162 000

På denne parsell, hvortil er ydet bidrag av jernbanen og Stangeskogene og dessuten særbidrag av Eidskog herred, er arbeidet forutsatt igangsatt snarest av hensyn til tømmertransporten.

Spørsmålet om hvilken av de to linjer fra Kisviken til Akershus grense mot Settskog eller Aurskog, skal betraktes som hovedlinje er ikke av særlig stor betydning for Hedmark fylke. Det har derimot større betydning for Akershus fylke, som ved disse veier opnår forbindelse med Sverige, hvorav den gjennem Aurskog efter overingeniørens mening passer best som riksvei. Aurskog herredsstyre har uttalt sig for at veien bygges som hovedvei, mens Settskog herredsstyre har uttalt sig for bygdevei med halvt statsbidrag, formentlig for å kunne fremme anlegget fortere.

Uansett hvilken fremgangsmåte kommer til å bli valgt for oparbeidelsen av disse veier, er det vel sannsynlig at begge i sin tid må bli å klassifisere som hovedvei. Veiene er planlagt med samme utstyr i begge fylker og der er fra den side sett således ikke noget i veien for omklassefisering senere.

Til veien Kisviken—Settskog, parsellen Ugleviken—Tvillingtjern, er der ifølge Settskog kommunale veikomites skrivelse 19. april 1933 og Akershus veikontors utredning 31. mai ydet følgende bidrag:

  1. Saugbruksforeningen, kr. 10 000 i hvert fylke                                 kr. 20 000
  2. Skogeiere i Mangenvassdraget kr. 0,25 pr. m3 trevirke
    som drives frem på veien de første 5 år, anslått til                         kr. 12 500
  3. Landeiere langs vassdraget 75 pct. reduksjon av damavgifter og 50 pct.
    på landtrå og lenseavgifter inntil 50 000 m3. beregnet til             kr.  5 000
  4. Fredriksaldsvassdragets tømmersalgsforening kr. 0,03 pr. m3
    solgt gjennem foreningen i 5 år. Tømmer fra Mangenvassdraget
    undtatt som inngår under punkt 2 — beregnet til                          kr. 15 000

                                                                                                         Sum kr. 52 500

Settskog kommune har dessuten ydet kr. 5 000,00 i forskudd på statsbidraget.

Parsellen Ugleviken —Tvillingtjern er beregnet til              kr. 116 500

hvorav

Ugleviken—Settskog gr. (Vangen) 3 355 m.                            kr. 64 500
og Settskog gr. — Tvillingtjern 2 770 m.                                 kr. 52 000

Veibredden er forutsatt 4,5 m. og veidekke av grus.

Overingeniøren i Akershus fylke foreslår at den største del av de private bidrag skilles ut som særbidrag med kr. 40 000 og resten fordelt efter det vanlige forhold 1/2 parten på staten, 1/4′ parten på fylket og vedkommende herred. Den resterende del av det private bidrag kr. 12 500, forutsettes disponert til dekning av herredenes andel eller som bidrag til vedlikeholdet.

Det er som nevnt ikke av nogen særlig betydning for Hedmark fylke hvilke av disse to veier blir bygget som hovedvei. Av større betydning er det å tilrettelegge grunnlaget for bygningen, således at veien snarest mulig kan avhjelpe de vanskelige forhold for skogbruket. Dette skjer i betraktning av de betydelige private bidrag best ved at veien bygges som bygdevei med statsbidrag.

Jeg tillater mig derfor å foreslå at Hedmark fylke i likhet med hvad der er foreslått for Akershus, vedtar 1/2 statsbidrag til veianlegget Ugleviken—Settskog gr. (Vangen) —Tvillingtjern efterat særbidrag fra private kr. 40 000 er fratrukket den samlede anleggskostnad for begge fylker.

Planene er sendt Veidirektøren, men hans uttalelse foreligger ennu ikke. Planen for strekningen Buåa— Ljøner er godkjent som hovedveianlegg av fylkesveistyret i møte den 8. mars d. å. Veistyret hadde heller intet å bemerke til den måte anleggsmidlene var tenkt tilveiebragt.

Jeg slutter mig til overingeniørens uttalelse og tillater mig å anbefale det ærede fylkesting å fatte følgende vedtak:

Fylkestinget vedtar for sitt vedkommende de foreliggende planer for veiforbindelse mellem Vestmarka og Akershus og tilsier i overensstemmelse med hvad der er foreslått for Akershus fylkesting 1/4 fylkesbidrag til anlegget Ugleviken—Settskogen—Tvillingtjern, efterat særbidrag fra private, kr. 40 000 er fratrukket den samlede anleggskostnad for begge fylker.

Hedmark fylke Hamar, den 3. juni 1933.

KNUD ØYEN.

 

23 år senere tar Statens Vegvesen på Kongsvinger initiativ ovenfor veisjefen i Hedmark fylke for å ruste opp veien, som bl.a. innebærer at to deler av strekningen legges om. Brevet er gjengitt under. Legg bl.a. merke til navnet som blir brukt på veien, Finnskogvegen, og omtalen av Vestmarka – Mysenbanen.

 

 

Statens Vegvesen
Hedmark fylke
Kongsvinger avdeling                      Kongsvinger, den 11. oktober 1956.

Herr vegsjefen i Hedmark fylke
H a m a r.


Finnsksogvegen. Parsell Akershus gr.  Vangen – Vestmarka. Overslag.

Anlegget ble påbegynt i 1933.

Mellom Vestmerka og Ljöner ble vegen bygget progressivt, tildels beregnet på kjöring bare om vinteren. Vegen er etterhvert blitt en del utvidet og forsterket, men er fremdeles ikke skikket til å oppta noen stor gjennomgangstrafikk eller noen tungtrafikk over lange avstander slik som en nu må forlange på denne viktige vegrute. Hele vegen er også utilstrekkelig gruset og må overgruses.

For å öke trafikkevnen foreslås de smaleste vegstykkene og en del skarpe kurver breddeutvidet. Dessuten er det planlagt hel omlegging av vegen ved Merastmyra og ved Fjölabrumyra.

De mest omfattende omlegginger koster:
Ved Merastmyra             kr. 143.000 for 1000 m. lengde 170 m. forkortelse
Ved Fjölabrumyra          kr. 27.100 for 340 m. lengde med 0 m. forkortelse

Når omlegginger og alle gjenstående breddeutvidelser medtas blir restoverslaget pr. 1/10                                                                       kr.   350.000
Det tidligere utförte arbeide koster                    kr. 1.215.600
Sum Akershus gr, ved Vangen — Vestmarka    kr. 1.565.600

Som en ser blir det meget betydelige etterarbeider og omlegginger for å få anleggets eldre deler i tidsmessig stand. Som trafikken utvikler seg på denne vegrute som etter all sannsynlighet må overta den trafikken som var tiltenkt Vestmarka – Mysenbanen, kan utstyret ikke gjöres mere beskjedent enn som her foreslått.

Profiler og nye overslag legges ved.

Eel Bakke


Les også relatert artikkel, Fra sti til kjerreveg på Bolskogen.

Kommentarer kan sendes til redaksjon@vestmarka.info.